Skandalen glemt

Den såkalte Terraskandalen (egentlig en kommunal Arbeiderparti-skandale) ser ut til å være glemt.

Et halvår etter konkursen i Terra Securities er bankkundene i Terra-bankene som eide Terra Securities strålende fornøyde, skriver DN.

Kun hos Skandiabanken finner man en høyere lojalitet og tilfredshet.

Da det stormet som verst rundt Terra var det mange forståsegpåere som mente navnet var ødelagt og at det måtte stor re-branding til. Dette viser dog at Terra gjorde smart i å beholde navnet og satse videre på gode produkter som markedet setter pris på.

Har ditt inntrykk av Terra endret seg i negativ retning etter at diverse kraftkommuner kjøpte spenstige investeringsløsninger de ikke forstod noe av?

Gruppesøksmål mot banker

Mange har de siste årene latt seg lokke av såkalte strukturerte produkter som bankene har tilbudt. Det er ingen som er tvunget inn i dette, likevel varsler nå advokater i samarbeid med bladet Dine Penger et gruppesøksmål (også kalt megasøksmål og gigantsøksmål i hhv. VG Nett og ABC Nyheter) mot norske banker som har tilbudt disse "sikre" spareproduktene.

- Det heter garanterte produkter, men det eneste som var garantert var bankenes gevinst, sier advokat Solveig Lindemark i Ræder Advokatfirma til VG.

Det er nesten ingen grenser for nordmenns naivitet. Selvfølgelig har bankenes motiv vært å tjene penger, noe annet ville vært hinsides all fornuft. Om du blir tilbudt noe du ikke forstår deg på så takk pent nei. Er du likevel nysgjerrig så innhent tips og råd fra profesjonelle økonomiske rådgivere, ikke stol blindt på selgeren.

Undersøkelser gjort av finansprofessor Petter Bjerksund viser at bankene tjener mellom 1 og 1,3 milliarder i året på disse lånefinansierte produktene, sier Lindemark.

Fra 1. mars er disse strukturerte spareproduktene forbudt å selge til privatpersoner.

Nå forsøker Dine Penger-redaktør Tom Staavi og advokater å samle misfornøyde kunder som føler seg lurt til et felles søksmål.

Han ser for seg et krav om at bankene må betale tilbake 75 prosent av tapet til kundene. Dersom et søksmål vinner frem vil det i utgangspunktet bare være de som deltar i gruppesøksmålet som får erstatning, melder VG.

Det er rundt 200.000 nordmenn som har inngått slike avtaler.

Amatører har med andre ord gått inn i avtaler de ikke skjønner bæret av, og når det går galt så klages det. Men kjøper man katta i sekken så må man vel være klar for overraskelser?

Hva betyr revidert statsbudsjett for deg?

Finansminister Kristin Halvorsen presenterte for et par timer siden revidert nasjonalbudsjett på en pressekonferanse.

Hva betyr endringene for deg? Venstres statsministerkandidat Lars Sponheim mener "budsjettet er til å sovne av", ifølge Dagbladet.

Så det er lite revolusjonerende å spore i revidert statbudsjett, men de endringene som kommer er selvfølgelig negative for folk flest.

Blant annet økes drivstoffavgiftene, som ikke er små fra før, ytterligere med 10 øre pr. liter for diesel og 5 øre pr. liter for bensin. "Bensin- og dieselprisene er all-time high og en ytterligere økning burde være unødvendig", sier Håkon Glomsaker direktør for samfunnskontakt i NAF til Dagbladet.

Det legges også ytterligere press på økonomien og flere sjeføkonomer i de største bankene har allerede uttalt at det ventes minst to renteøkninger til i år. Det blir altså enda dyrere med egen bolig.

På den positive siden er det historisk lav arbeidsledighet så de aller fleste vil nok overleve de rødgrønnes kostnadsøkninger. Verst blir det for de få som får alle ekstra kostnader mens de faller utenfor arbeidsmarkedet og den lønnsfesten som råder.

Hva betyr det reviderte statsbudsjettet for DEG?

Skattemyndighetene bidrar til svindel

(At skattemyndighetene i seg selv bedriver svindel av vanlige folks hardt inntjente penger lar vi ligge i denne omgang.)

Identitetstyveri er et voksende problem, noe som Forbrukerinspektørene på NRK tok opp i sin sending igår. Ifølge NRKs FBI blir det i USA stjålet en identitet hvert tredje minutt. Også i Norge er dette et problem.

Programmet på statskanalen viste igår akkurat hvor lett det kan gjøres, og det mest sjokkerende er egentlig bare at vanlig folk allerede vet om problemene, mens politikere og byråkrater i etater og banker ikke ser ut til å kjenne virkeligheten.

En av medarbeiderne i Forbrukerinspektørene klarte på under en uke å hente selvangivelsen i postkassen til en annen medarbeider i programmet, og gjennom sensitiv informasjon som skattemyndighetene trykker i disse utsendelsene klarte reporteren å få bestilt ny legitimasjon fra banken. Der stopper eksperimentet. Der stopper ikke de profesjonelle kriminelle identitetstyvene.

Myndighetene skylder på enkeltindivider med ulåste postkasser, men skal man virkelig måtte alarmere postkassen for å være sikker? Eller kan myndighetene sende mindre sensitiv informasjon i vanlig brevpost? Og kanskje bankene kunne etterspørre mer enn kontonummer og personnummer før de sender nye bankkort i vanlig brevpost til ulåste postkasser?