Statistisk sentralbyrå la torsdag frem sine spådommer om utviklingen i norsk sysselsetting.
SSB ser for seg 120.000 arbeidsledige innen 2010. Prognosene viser over 100.000 ledige iløpet av neste år, tiltross for solide krisepakker fra Staten. SSB regner med 15 milliarder til neste år, og det samme året etter.
Vi er generelt skeptiske til krisepakkene som vi tror bare er å slenge bensin på bålet i et lengre tidsperspektiv. Men på kort sikt vil de bøte på stigende arbeidsledighet.
Likevel viser prognosen 4,6% ledighet innen drøyt ett år. Det er først og fremst innen bygg- og anlegg, industri og handel som arbeidere rammes. Offentlig sektor og oljebransjen vil klare seg bedre enn andre.
Vi frykter at SSBs prognoser er for milde. Det eneste lyspunktet i tragedien er at de rødgrønne vil miste troverdighet og falle ut av regjeringskontorene etter elendig valg neste høst.
fredag 5. desember 2008
Julehandelen mot ny rekord
Norges største senterkjede Steen & Strøm melder om storinnrykk.
Folk handler som gale, og kjeden forventer å ende omtrent som ifjor, tiltross for en begynnende finanskrise.
Vi regner med at Steen & Strøm rapporterer korrekt, og at dette ikke er for å oppveie medienes stadige spådommer om nedgang i forbruket eller ekspertenes formaninger om å spare og leve nøysomt.
Kjeden mener oppgangen skyldes at folk sparer på dyre kapitalvarer som f.eks. bil, og dermed har mer å bruke på småsaker. Vi velger å kjøpe den forklaringen.
Trøsteshopping er heller ikke utenkelig. Så inntil virkeligheten slå til for de bredere lag i befolkningen kan vi nok fremdeles oppleve økt handel.
Vår oppfordring er forøvrig stikk motsatt av finansminister Kristin Halvorsens. Ikke kjøp på kreditt, og har du penger på sparekonto så la pengene stå der. Har du flere millioner liggende så sørg for at du sprer det på flere banker. Kjøp gull.
Har du lite så stopp alle innkjøp utover mat, og se etter kjedenes egne merkevarer i Rema 1000 og Kiwi.
Husk også at januar generelt er en tøff måned, og januar 2009 kan bli tidenenes tøffeste (kanskje bare slått av 2010 og 2011) så spar det du kan av desemberlønningen.
Folk handler som gale, og kjeden forventer å ende omtrent som ifjor, tiltross for en begynnende finanskrise.
Vi regner med at Steen & Strøm rapporterer korrekt, og at dette ikke er for å oppveie medienes stadige spådommer om nedgang i forbruket eller ekspertenes formaninger om å spare og leve nøysomt.
Kjeden mener oppgangen skyldes at folk sparer på dyre kapitalvarer som f.eks. bil, og dermed har mer å bruke på småsaker. Vi velger å kjøpe den forklaringen.
Trøsteshopping er heller ikke utenkelig. Så inntil virkeligheten slå til for de bredere lag i befolkningen kan vi nok fremdeles oppleve økt handel.
Vår oppfordring er forøvrig stikk motsatt av finansminister Kristin Halvorsens. Ikke kjøp på kreditt, og har du penger på sparekonto så la pengene stå der. Har du flere millioner liggende så sørg for at du sprer det på flere banker. Kjøp gull.
Har du lite så stopp alle innkjøp utover mat, og se etter kjedenes egne merkevarer i Rema 1000 og Kiwi.
Husk også at januar generelt er en tøff måned, og januar 2009 kan bli tidenenes tøffeste (kanskje bare slått av 2010 og 2011) så spar det du kan av desemberlønningen.
torsdag 20. november 2008
Skatten ned fra 28 til 26 prosent?
Dagligvarehandelen melder idag at NHO vil ha to prosent lavere skatt til alle ved å senke den generelle skattesatsen fra 28 til 26 prosent - en skattelettelse på over 11 milliarder kroner. Dette skal stimulere til innenlandsk etterspørsel og motvirke høy arbeidsledighet.
- Vi må hindre at sviktende etterspørsel gir raskt økende og for høy arbeidsledighet, sier direktør for næringspolitikk i NHO, Petter H. Brubakk. - Derfor foreslår vi å senke satsen for skatt på alminnelig inntekt fra 28 til 26 prosent.
En slik skattereduksjon vil komme både bedrifter og privatpersoner i arbeid til gode. For arbeidstakere vil virkningen bli som et økt bunnfradrag, og gi økt kjøpekraft. Samtidig øker insentivet for lavinntektsgrupper til å delta i arbeidsmarkedet. I tillegg vil næringslivet få styrket økonomisk bærekraft og et skattenivå på linje med naboland Sverige og Finland.
NHO-direktøren understreker at opp- og nedjustering av skatter må veies opp mot hensynet til stabilitet og forutsigbarhet i skattesystemet.
- Men situasjonen er nå en helt annen og mye vanskeligere enn da statsbudsjettet ble lagt frem 7. oktober. Dermed må også virkemidlene bli sterkere og enda mer rettet mot å hindre arbeidsledighet, sier Brubakk.
Dette skatteforslaget kommer i tillegg til at NHO vil reversere de foreslåtte skatteskjerpelsene for bedriftene.
- Kredittmarkedet er ennå i ulage. Da er det fortsatt svært viktig at egenkapitalen ikke trekkes ut av bedriftene, sier Brubakk.
Vi støtter NHOs forslag, og håper de får gjennomslag for dette. Hva synes du?
tirsdag 30. september 2008
Dagbladet leker økonomiekspert
Det er turbulente tider i finansmarkedet. Tabloidene kappes om å spre frykt og gode råd. Sannheten er vel at ingen i øyeblikket et nøyaktig hvordan dette vil ende.
Dagbladet anbefaler idag folk om å ikke selge seg ut av aksjefond nå.
I etterpåklokskapens navn kan man selvfølgelig mene at du allerede skulle ha solgt deg ut av markedet. Men det er det mange som ikke har gjort, så hva nå? Det er lett å si at på sikt skal verdiene opp igjen, og det kan godt hende, du kan være tilbake i pluss om noen måneder, eller det kan ta flere år.
Det er heller ingen som kan garantere for at vi er på absolutt bunn idag.
Så om du har investert store beløp i markedet må du rett og slett bare spørre deg selv om du tåler å tape mer. Selv om du bare får ut halvparten av det du satte inn så er det fremdeles mye bedre enn ingenting, for det kan faktisk falle langt fremdeles.
Vi skal selvfølgelig ikke være noe dårligere enn pressen, så vi skal synse litt selv. Vi tror at det ennå er langt igjen nedover. Vi har bare sett begynnelsen av nedgangen. Spenningen akkurat nå er om vi tar en relativt stort krakk her og nå eller om systemet blir reddet av krisepakker som bare utsetter og forstørrer problemene. Sålenge blandingsøkonomi og sterk politisk styring av økonomiene er normen vil vi måtte leve med slike svingninger. Kun i frie markedsøkonomier med reelle penger som gull unngår vi tider som disse. Men et skille mellom stat og økonomi er det ingen politikere som er interessert i, ei heller såkalte kapitalister.
Dagbladet anbefaler idag folk om å ikke selge seg ut av aksjefond nå.
I etterpåklokskapens navn kan man selvfølgelig mene at du allerede skulle ha solgt deg ut av markedet. Men det er det mange som ikke har gjort, så hva nå? Det er lett å si at på sikt skal verdiene opp igjen, og det kan godt hende, du kan være tilbake i pluss om noen måneder, eller det kan ta flere år.
Det er heller ingen som kan garantere for at vi er på absolutt bunn idag.
Så om du har investert store beløp i markedet må du rett og slett bare spørre deg selv om du tåler å tape mer. Selv om du bare får ut halvparten av det du satte inn så er det fremdeles mye bedre enn ingenting, for det kan faktisk falle langt fremdeles.
Vi skal selvfølgelig ikke være noe dårligere enn pressen, så vi skal synse litt selv. Vi tror at det ennå er langt igjen nedover. Vi har bare sett begynnelsen av nedgangen. Spenningen akkurat nå er om vi tar en relativt stort krakk her og nå eller om systemet blir reddet av krisepakker som bare utsetter og forstørrer problemene. Sålenge blandingsøkonomi og sterk politisk styring av økonomiene er normen vil vi måtte leve med slike svingninger. Kun i frie markedsøkonomier med reelle penger som gull unngår vi tider som disse. Men et skille mellom stat og økonomi er det ingen politikere som er interessert i, ei heller såkalte kapitalister.
Superpessimismen råder USA
George W. Bush' krisepakke ble nedstemt, og nå ser nesten 90% av alle amerikanere mørkt på fremtiden, ifølge Dagbladet.
9 av 10 amerikanere frykter finansforverring i tiden som kommer.
Det er Republikanerne som får skylden, eller æren ifølge oss, for at krisepakken i første omgang ble nedstemt.
Dårlig politikk har tvunget bankene til å tilby lån til ikke kredittverdige låntagere, dette måtte gå galt.
Krisen er uungåelig, spørsmålet er bare om man tar konsekvensene av blandingsøkonomiens herjinger nå, eller om man redder systemet i denne omgang for så å få en enda større krise en gang i fremtiden.
9 av 10 amerikanere frykter finansforverring i tiden som kommer.
Det er Republikanerne som får skylden, eller æren ifølge oss, for at krisepakken i første omgang ble nedstemt.
Dårlig politikk har tvunget bankene til å tilby lån til ikke kredittverdige låntagere, dette måtte gå galt.
Krisen er uungåelig, spørsmålet er bare om man tar konsekvensene av blandingsøkonomiens herjinger nå, eller om man redder systemet i denne omgang for så å få en enda større krise en gang i fremtiden.
fredag 19. september 2008
TV-tips: Luksusfellen
Norsk økonomi går på høygir, og aldri før har nordmenn hatt mer penger mellom hendene enn nå. Stadig mer penger brukes på luksus og ekstravagante opplevelser, men for enkelte har kjøpefesten blitt et sammenhengende mareritt. I TV3-programmet Luksusfellen møter vi vanlige mennesker som har havnet i økonomisk uføre fordi de er blitt overforbrukere og har lånt penger over evne. Gjennom rådgivning og aktiv oppfølging skal TV3s økonomiske eksperter hjelpe folk ut av pengeknipen og lære dem sunnere forbrukeratferd. Ekspertene, Magne Gundersen fra Sparebank 1 og Hallgeir Kvadsheim med bakgrunn fra Dine Penger og Dagbladet, har lang erfaring innen forbrukerøkonomi. Denne høsten er de tilbake for å hjelpe folk med å ta tilbake kontrollen over egen økonomi.
I sesongpremieren på Luksusfellen tar vi turen til Narvik, hvor det unge samboerparet Stine og Jørn Kjetil har havnet i gjeldsfella. Inntektene står ikke i stil til forbruket, og kredittkortgjeld og dyre forbrukslån gjør at de sliter med å klare de nødvendige husholdningsutgiftene. Økonomene Hallgeir og Magne rykker inn, og første steg for det unge paret er å skru ned forbruket, deretter begynne å åpne regninger. Drømmen er å gå fra økonomisk kaos til kontroll og å kunne arrangere et skikkelig bryllup uten å bekymre seg for regningen.
Sesongpremiere på TV3 onsdag 1. oktober kl. 20:30.
I sesongpremieren på Luksusfellen tar vi turen til Narvik, hvor det unge samboerparet Stine og Jørn Kjetil har havnet i gjeldsfella. Inntektene står ikke i stil til forbruket, og kredittkortgjeld og dyre forbrukslån gjør at de sliter med å klare de nødvendige husholdningsutgiftene. Økonomene Hallgeir og Magne rykker inn, og første steg for det unge paret er å skru ned forbruket, deretter begynne å åpne regninger. Drømmen er å gå fra økonomisk kaos til kontroll og å kunne arrangere et skikkelig bryllup uten å bekymre seg for regningen.
Sesongpremiere på TV3 onsdag 1. oktober kl. 20:30.
onsdag 10. september 2008
Myndighetene skaper torpedoer
Vi fikk idag høre advarsler fra inkassobransjen i nyhetene. Det er ventet stort oppsving i behovet for torpedoer.
Grunnen er at namsfogden bruker for lang tid.
Mange har i lang tid lånt over evne, og når stadige renteøkninger fra de rødgrønne gjør betjeningen av lånene stadig vanskeligere er det enkelte som må kaste inn håndkleet.
Gjennom namsfogden skal man under ordnede forhold kunne inndrive misligholdt gjeld. Men nå viser det seg at namsfogden har utrolig lang behandlingstid. I nyhetene idag hørte vi at det er ti måneders ventetid.
Nå frykter inkassobransjen at enkelte vil få problemer med tålmodigheten og hente hjelp fra pengeinnkrevere som tar loven i egne hender.
Som vanlig sliter myndighetene med å levere det de lover, og er nå med på å gjøre forholdene for organisert kriminalitet bedre. Mange torpedoer kan under høsten se frem til fulle ordrebøker.
Slik vi ser det er myndighetene med på å skape torpedoer.
Grunnen er at namsfogden bruker for lang tid.
Mange har i lang tid lånt over evne, og når stadige renteøkninger fra de rødgrønne gjør betjeningen av lånene stadig vanskeligere er det enkelte som må kaste inn håndkleet.
Gjennom namsfogden skal man under ordnede forhold kunne inndrive misligholdt gjeld. Men nå viser det seg at namsfogden har utrolig lang behandlingstid. I nyhetene idag hørte vi at det er ti måneders ventetid.
Nå frykter inkassobransjen at enkelte vil få problemer med tålmodigheten og hente hjelp fra pengeinnkrevere som tar loven i egne hender.
Som vanlig sliter myndighetene med å levere det de lover, og er nå med på å gjøre forholdene for organisert kriminalitet bedre. Mange torpedoer kan under høsten se frem til fulle ordrebøker.
Slik vi ser det er myndighetene med på å skape torpedoer.
mandag 8. september 2008
Sensommer er inkassosesong
Ferien er over og norske kredittkort har gått varme verden over i sommer. Sommeren ble dyrere enn forventet for mange.
En ny undersøkelser viser at hele 10% av nordmenn totalt mangler oversikt over sin egen kredittkortgjeld.
Sensommeren er i likhet med januar problematiske perioder hvor mange mottar store regninger for uvettig kortbruk i sommeren/julen.
Ikke legg regningen i en bærepose i håp om at de blir borte, for det gjør de ikke. Det eneste du ender opp med da er et økonomisk helvete og du vil bli nødt til å brette ut livet ditt i Luksusfellen på TV3.
Vær proaktiv og ta tak i din egen økonomi, betal regningen så fort som mulig. Ingen annen gjeld er dyrere enn kredittkortgjelden.
En ny undersøkelser viser at hele 10% av nordmenn totalt mangler oversikt over sin egen kredittkortgjeld.
Sensommeren er i likhet med januar problematiske perioder hvor mange mottar store regninger for uvettig kortbruk i sommeren/julen.
Ikke legg regningen i en bærepose i håp om at de blir borte, for det gjør de ikke. Det eneste du ender opp med da er et økonomisk helvete og du vil bli nødt til å brette ut livet ditt i Luksusfellen på TV3.
Vær proaktiv og ta tak i din egen økonomi, betal regningen så fort som mulig. Ingen annen gjeld er dyrere enn kredittkortgjelden.
Dobbelt så mange pessimister på få måneder
Internasjonal finanskrise og rød-grønn rentepolitikk har sikret oss mange mørke skyer på finanshimmelen.
En ny undersøkelse viser at nesten hver tredje nordmann regner med mindre å rutte med det kommende året. Dette er en stor økning i forhold til bare for et halvår siden. Det blir alt flere økonomiske pessimister.
Pessimistene har blitt dobbelt så mange, og er flere enn på svært lenge.
Kjøpesentre melder om full stopp i salget, og det selges mange færre biler og boliger enn tidligere.
En ny undersøkelse viser at nesten hver tredje nordmann regner med mindre å rutte med det kommende året. Dette er en stor økning i forhold til bare for et halvår siden. Det blir alt flere økonomiske pessimister.
Pessimistene har blitt dobbelt så mange, og er flere enn på svært lenge.
Kjøpesentre melder om full stopp i salget, og det selges mange færre biler og boliger enn tidligere.
tirsdag 26. august 2008
Folkevalgte svindlere
Siden vi i Norge har folkevalgte politikere så er det temmelig opplagt at vi får de politikerne vi fortjener.
Flere av Stortingspolitikerne som nå har trukket seg tilbake til den overbetalte pensjonen på vel 430.000 kroner de opptjener på kun 12 år, godt over det folk flest tjener for å jobbe fulltid, er likevel i høyt lønnet arbeide som de unnlater å oppgi for å få avkortet Stortingspensjonen.
Riksrevisjonen har funnet at seks tidligere stortingsrepresentanter har jukset til seg nær seks millioner kroner i pensjon, melder Dagbladet. Flere kan og vil bli bli avslørt...
Dette er rett og slett ren svindel.
Vi håper de skyldige stilles til ansvar og at pressen gjør sin plikt og identifiserer disse.
Flere av Stortingspolitikerne som nå har trukket seg tilbake til den overbetalte pensjonen på vel 430.000 kroner de opptjener på kun 12 år, godt over det folk flest tjener for å jobbe fulltid, er likevel i høyt lønnet arbeide som de unnlater å oppgi for å få avkortet Stortingspensjonen.
Riksrevisjonen har funnet at seks tidligere stortingsrepresentanter har jukset til seg nær seks millioner kroner i pensjon, melder Dagbladet. Flere kan og vil bli bli avslørt...
Dette er rett og slett ren svindel.
Vi håper de skyldige stilles til ansvar og at pressen gjør sin plikt og identifiserer disse.
25% borte i skjulte kostnader og bankgebyrer
Såkalte garanterte spareprodukter har fått mye kritikk i det siste. Og nå kommer finansprofessor Thore Johnsen fra Norges Handelshøyskole med en knusende rapport.
Johnsen mener bankkundene kan kreve milliarder fra bankene for kostnader og skjulte gebyrer som har spist opp sparekapitalen og på den måten gjort spareproduktene alt annet enn garanterte. Beregninger fra Kredittilsynet og Dine Penger viser at avkastningen i disse produktene er langt under vanlig rente.
Mange har tapt store penger på bankenes tvilsomme markedsføring og salg av disse produktene.
Nå kan man selvfølgelig innvende at folk ikke burde investere i produkter de ikke skjønner noe av. Men vi lar det ligge denne gangen.
Dine Penger skriver at utfallet i prinsippsaken muligens er klart i slutten av september, og da vil så mye som 150.000 bankkunder kunne kreve en erstatning på rundt 10 milliarder tilsammen. Advokatfirmaet Ræder vil trolig arrangere gruppesøksmål mot bankene dersom ikke klagene fører frem.
Johnsen mener bankkundene kan kreve milliarder fra bankene for kostnader og skjulte gebyrer som har spist opp sparekapitalen og på den måten gjort spareproduktene alt annet enn garanterte. Beregninger fra Kredittilsynet og Dine Penger viser at avkastningen i disse produktene er langt under vanlig rente.
Mange har tapt store penger på bankenes tvilsomme markedsføring og salg av disse produktene.
Nå kan man selvfølgelig innvende at folk ikke burde investere i produkter de ikke skjønner noe av. Men vi lar det ligge denne gangen.
Dine Penger skriver at utfallet i prinsippsaken muligens er klart i slutten av september, og da vil så mye som 150.000 bankkunder kunne kreve en erstatning på rundt 10 milliarder tilsammen. Advokatfirmaet Ræder vil trolig arrangere gruppesøksmål mot bankene dersom ikke klagene fører frem.
torsdag 14. august 2008
Er du en livsnyter eller en spekulant?
Forskere fra Handelshøyskolen BI har forsket på bankenes kunder, og kommet frem til at det finnes seks ulike kundetyper.
Dette melder Dine Penger idag.
Forskerne gjennomførte dybdeintervjuer med 26 bankkunder i to mellomstore norske byer, og fire gruppesamtaler med til sammen 37 bankkunder i en tredje norsk by.
De seks kundetypene er spekulanten, lederen, administratoren, småspareren, forsørgeren og livsnyteren.
Hvilken type er du?
Her er en mer utførlig beskrivelse av de enkelte kundetypene:
1. Spekulanten
Spekulanten ser på penger som et spill. Hun (eller han) er en eventyrer. Hun er innovativ og frihetssøkende, og hun er tidlig ute med å akseptere nye produkter. Hun går gjerne utenom de tradisjonelle bankene, og velger banken med den nyeste teknologien - ofte banken med god webløsning eller med sterkt fokus på faglig kompetanse.
Spekulanten forventer at banken dekker hennes funksjonelle behov for nytenkning og hurtige og fleksible løsninger. Banken dekker et sosialt behov for individuelt tilpassede løsninger, for skreddersøm.
Hun ønsker seg en bank som er progressiv og dynamisk, og banken må være teknologi-, fremtids- og løsningsorientert. Dette går hånd i hånd med det ekspressive behovet for slagkraft.
2. Lederen
Lederen ser på penger som makt. Lederens funksjonelle behov gjør at hun ønsker seg en bank som er profesjonell og kan tilby kundeorienterte løsninger.
Banken dekker hennes sosiale behov for en forhandlingspartner. Hun ønsker seg en bank som er sterk, mektig, innflytelsesrik, prestisjetung, internasjonal og maktorientert fordi det er disse egenskapene som gir selvstendighet, som er det ekspressive behovet banken dekker.
Lederen beskriver seg selv som en kunnskapsrik, krevende og uavhengig kunde, og dette reflekteres i hennes valg av bank.
3. Administratoren
Administratoren ser på penger som et redskap. Denne kunden har funksjonelt behov for en lønnsom bank som på lang sikt tilbyr de beste betingelsene i markedet. Administratorens foretrukne bank er system- og produktfokusert.
En typisk administrator er en person som gjør en grundig analyse av alternativene før hun velger bank. De sosiale behovene banken dekker er faglig ekspertise og kompetanse. Denne informasjonen hjelper administratoren i arbeidet med å ha full kontroll over sine investeringer, og dekker dermed hennes ekspressive behov for kontroll.
4. Småspareren
Småspareren ser på penger som trygghet. De grunnleggende fordelene denne kunden søker fra banken er beskyttelse og nærhet. Banken må tilby et tradisjonelt brukergrensesnitt som dekker et sosialt behov for ivaretakelse.
Småspareren velger gjerne en lokal sparebank der hun kjenner de ansatte godt, og ser gjerne at banken tar initiativ overfor lokalsamfunnet. Banken dekker hennes ekspressive behov for å verne sine investeringer.
5. Forsørgeren
Forsørgeren ser på penger som et ansvar. Hennes funksjonelle behov går i retning av en liten bank med lokal tilknytning og et bredt produktspekter.
Banken dekker hennes sosiale behov for en hyggelig og imøtekommende fast kontaktperson som gir gode råd. Forsørgeren forventer at banken er kundefokusert, troverdig, pålitelig og solid for å dekke hennes ekspressive behov for å utvikle et partnerskap.
6. Livsnyteren
Livsnyteren betrakter penger som noe som gir frihet til å nyte livet. Hun ønsker seg en brukervennlig, enkel og fleksibel bank. Banken må møte hennes sosiale behov for tilgjengelighet når hun trenger det da livsnyterens beslutninger ofte er spontane og situasjonsbestemte.
Livsnyterens bank må anerkjenne hennes bekymringsløse og uforpliktende hedonistiske livsstil og ønske om total frihet.
Dette melder Dine Penger idag.
Forskerne gjennomførte dybdeintervjuer med 26 bankkunder i to mellomstore norske byer, og fire gruppesamtaler med til sammen 37 bankkunder i en tredje norsk by.
De seks kundetypene er spekulanten, lederen, administratoren, småspareren, forsørgeren og livsnyteren.
Hvilken type er du?
Her er en mer utførlig beskrivelse av de enkelte kundetypene:
1. Spekulanten
Spekulanten ser på penger som et spill. Hun (eller han) er en eventyrer. Hun er innovativ og frihetssøkende, og hun er tidlig ute med å akseptere nye produkter. Hun går gjerne utenom de tradisjonelle bankene, og velger banken med den nyeste teknologien - ofte banken med god webløsning eller med sterkt fokus på faglig kompetanse.
Spekulanten forventer at banken dekker hennes funksjonelle behov for nytenkning og hurtige og fleksible løsninger. Banken dekker et sosialt behov for individuelt tilpassede løsninger, for skreddersøm.
Hun ønsker seg en bank som er progressiv og dynamisk, og banken må være teknologi-, fremtids- og løsningsorientert. Dette går hånd i hånd med det ekspressive behovet for slagkraft.
2. Lederen
Lederen ser på penger som makt. Lederens funksjonelle behov gjør at hun ønsker seg en bank som er profesjonell og kan tilby kundeorienterte løsninger.
Banken dekker hennes sosiale behov for en forhandlingspartner. Hun ønsker seg en bank som er sterk, mektig, innflytelsesrik, prestisjetung, internasjonal og maktorientert fordi det er disse egenskapene som gir selvstendighet, som er det ekspressive behovet banken dekker.
Lederen beskriver seg selv som en kunnskapsrik, krevende og uavhengig kunde, og dette reflekteres i hennes valg av bank.
3. Administratoren
Administratoren ser på penger som et redskap. Denne kunden har funksjonelt behov for en lønnsom bank som på lang sikt tilbyr de beste betingelsene i markedet. Administratorens foretrukne bank er system- og produktfokusert.
En typisk administrator er en person som gjør en grundig analyse av alternativene før hun velger bank. De sosiale behovene banken dekker er faglig ekspertise og kompetanse. Denne informasjonen hjelper administratoren i arbeidet med å ha full kontroll over sine investeringer, og dekker dermed hennes ekspressive behov for kontroll.
4. Småspareren
Småspareren ser på penger som trygghet. De grunnleggende fordelene denne kunden søker fra banken er beskyttelse og nærhet. Banken må tilby et tradisjonelt brukergrensesnitt som dekker et sosialt behov for ivaretakelse.
Småspareren velger gjerne en lokal sparebank der hun kjenner de ansatte godt, og ser gjerne at banken tar initiativ overfor lokalsamfunnet. Banken dekker hennes ekspressive behov for å verne sine investeringer.
5. Forsørgeren
Forsørgeren ser på penger som et ansvar. Hennes funksjonelle behov går i retning av en liten bank med lokal tilknytning og et bredt produktspekter.
Banken dekker hennes sosiale behov for en hyggelig og imøtekommende fast kontaktperson som gir gode råd. Forsørgeren forventer at banken er kundefokusert, troverdig, pålitelig og solid for å dekke hennes ekspressive behov for å utvikle et partnerskap.
6. Livsnyteren
Livsnyteren betrakter penger som noe som gir frihet til å nyte livet. Hun ønsker seg en brukervennlig, enkel og fleksibel bank. Banken må møte hennes sosiale behov for tilgjengelighet når hun trenger det da livsnyterens beslutninger ofte er spontane og situasjonsbestemte.
Livsnyterens bank må anerkjenne hennes bekymringsløse og uforpliktende hedonistiske livsstil og ønske om total frihet.
onsdag 13. august 2008
Uendret rente
Som forventet beholdt Norges Bank renten etter dagens rentemøte.
Derimot er det endel mørke skyer på himmelen, og den sterke prisveksten på bortimot 3,5% kan føre til nye rentehopp ved neste korsvei.
Styringsrenten forblir inntil videre på 5,75%.
Det er fremdeles stor uro i finansmarkedene, så pengemarkedsrenten er på vei oppover. Siden norske banker har fristilt seg fra styringsrenten og i større grad følger med på pengemarkedsrenten så er det fremdeles ikke usannsynlig at bankene kommer til å sette opp rentene selv om Norges Bank altså lar styringsrenten hvile.
Derimot er det endel mørke skyer på himmelen, og den sterke prisveksten på bortimot 3,5% kan føre til nye rentehopp ved neste korsvei.
Styringsrenten forblir inntil videre på 5,75%.
Det er fremdeles stor uro i finansmarkedene, så pengemarkedsrenten er på vei oppover. Siden norske banker har fristilt seg fra styringsrenten og i større grad følger med på pengemarkedsrenten så er det fremdeles ikke usannsynlig at bankene kommer til å sette opp rentene selv om Norges Bank altså lar styringsrenten hvile.
torsdag 10. juli 2008
Lavere økning enn ventet i KPI
Konsumprisindeksen økte fra mai til juni med 0,2 prosent.
Dette er lavere enn forventet. KPI dras opp av internasjonale forhold.
Inflasjonen ligger på rundt 3 prosent, som er 0,5 prosentpoeng høyere enn sentralbankens inflasjonsmål.
Dette er lavere enn forventet. KPI dras opp av internasjonale forhold.
Inflasjonen ligger på rundt 3 prosent, som er 0,5 prosentpoeng høyere enn sentralbankens inflasjonsmål.
tirsdag 1. juli 2008
Dyrere matpriser
Matprisene stiger nå kraftig. Dette skyldes ekstremt grådige bønder og en rødgrønn politikk med høye tollmurer og vankelige importbetingelser.
Bøndene skal etter forhandlinger med matvarebransjen ha mer for sitt, og da må prisene nødvendigvis veltes over på forbrukerne. Butikkene har fra før ekstremt lav margin, så det er ikke noe særlig med å hente på endinger og innsparinger i det leddet.
For nordmenn i grensestrøk er det nå mer aktuelt enn på lenge å dra på såkallt harrytur. Forhandlere i Sverige står idag på norsk TV og gnir seg i hendene etter ytterligere prisøkning i Norge.
En vanlig familie må regne med å måtte ut med 2500 kroner mer i året som følge av denne prisøkningen.
Hvor langt skal det gå, hvor høye priser må vi tolerere for å lønne selvstendige næringsdrivende som i bakgrunn av nasjonalromantiske forestillinger mener å ha en naturgitt rett til å drive jordbruk i småskala?
Bøndene skal etter forhandlinger med matvarebransjen ha mer for sitt, og da må prisene nødvendigvis veltes over på forbrukerne. Butikkene har fra før ekstremt lav margin, så det er ikke noe særlig med å hente på endinger og innsparinger i det leddet.
For nordmenn i grensestrøk er det nå mer aktuelt enn på lenge å dra på såkallt harrytur. Forhandlere i Sverige står idag på norsk TV og gnir seg i hendene etter ytterligere prisøkning i Norge.
En vanlig familie må regne med å måtte ut med 2500 kroner mer i året som følge av denne prisøkningen.
Hvor langt skal det gå, hvor høye priser må vi tolerere for å lønne selvstendige næringsdrivende som i bakgrunn av nasjonalromantiske forestillinger mener å ha en naturgitt rett til å drive jordbruk i småskala?
mandag 30. juni 2008
Rentetoppen nådd?
Sjeføkonom Jan Andreassen i islandske Landsbanki sier idag til E24 at han tror rentetoppen er nådd med 5,75 prosent.
Ifølge sjeføkonomen er vi etter over dusinet med rentehevelser under de rødgrønne nå kommet til veis ende. Dette er toppen.
Det er langt fra noen enighet om dette i finansmiljøet, så hva tror du? Er toppen nådd?
Ifølge sjeføkonomen er vi etter over dusinet med rentehevelser under de rødgrønne nå kommet til veis ende. Dette er toppen.
Det er langt fra noen enighet om dette i finansmiljøet, så hva tror du? Er toppen nådd?
onsdag 25. juni 2008
Nå kommer endelig skattepengene
Staten får idag ut fingeren og betaler tilbake noe av den skatten som ble innkrevd ifjor.
Tilsammen har over 2,2 millioner skatteytere et tilgodebeløp på ca. 21 milliarder kroner. Eller ca 9.600,- i snitt.
De aller fleste lønnsmottagere og pensjonister får sitt oppgjør i disse dager, næringsdrivende og andre som ikke får det nå må vente til midten av oktober.
Nesten en halv million nordmenn får baksmell.
Klagefristen er satt til 10. august. Har du grunn til å klage?
Tilsammen har over 2,2 millioner skatteytere et tilgodebeløp på ca. 21 milliarder kroner. Eller ca 9.600,- i snitt.
De aller fleste lønnsmottagere og pensjonister får sitt oppgjør i disse dager, næringsdrivende og andre som ikke får det nå må vente til midten av oktober.
Nesten en halv million nordmenn får baksmell.
Klagefristen er satt til 10. august. Har du grunn til å klage?
torsdag 12. juni 2008
Hvor gjør du av feriepengene?
I år får vi i gjennomsnitt 42.535,- utbetalt som feriepenger. Noen får mye mer, andre får ingen feriepenger, men de fleste får altså en god slump inn på konto i disse dager. Går pengene like fort ut igjen?
Det er noen mørke skyer på økonomihimmelen.
En undersøkelse som SpareBank 1 Gruppen nylig fikk utført viser at nordmenn er trauste og jordnære, og nedbetaling og sparing står mye høyere på prioriteringslisten i år enn ifjor.
Spesielt er det gunstig å redusere eller kvitte seg med forbrukslån og annen usikret gjeld. I tillegg er det smart å skaffe seg en sikkerhetsbuffer på sparekontoen om man ikke allerede har det.
Men man må jo heller ikke glemme å kose seg i den korte sommeren vi har her i landet.
Hvordan gjør du det iår? Blir det nedbetaling og sparing eller ferie, fest og fyll for feriepengene?
Det er noen mørke skyer på økonomihimmelen.
En undersøkelse som SpareBank 1 Gruppen nylig fikk utført viser at nordmenn er trauste og jordnære, og nedbetaling og sparing står mye høyere på prioriteringslisten i år enn ifjor.
Spesielt er det gunstig å redusere eller kvitte seg med forbrukslån og annen usikret gjeld. I tillegg er det smart å skaffe seg en sikkerhetsbuffer på sparekontoen om man ikke allerede har det.
Men man må jo heller ikke glemme å kose seg i den korte sommeren vi har her i landet.
Hvordan gjør du det iår? Blir det nedbetaling og sparing eller ferie, fest og fyll for feriepengene?
tirsdag 3. juni 2008
Studierentene opp! På tide å binde?
Statens lånekasse setter opp rentene fra 1. juli. Den flytende renten går opp til 6,2% og prognoser viser ytterligere en økning til 6,6% fra 1. oktober i år.
Fastrenten for fem og ti års binding settes fra 1. juli til 5,6%, og med binding på tre år blir renten 5,8%.
Det store spørsmålet er om du bør binde renten nå.
Søker man ikke aktivt om å binde renten blir den værende flytende. Søknadsfristen er 10. juli.
Det første du bør gjøre er å vente en måned før du bestemmer deg. 1. juli bestemmes den flytende renten for fjerde kvartal, og den er grei å ta med i beregningen før du eventuelt binder deg.
Det generelle rådet er å holde seg til flytende rente. Noen unntak finnes, som f.eks. om du har en veldig stram økonomi og absolutt ikke klarer ytterligere renteøkninger, eller om du rett og slett ønsker nøyaktig oversikt over dine tilbakebetalingsforpliktelser de kommende årene.
Hva gjør du? Binder du studielånsrenten eller lar du den flyte fritt også denne gangen?
Fastrenten for fem og ti års binding settes fra 1. juli til 5,6%, og med binding på tre år blir renten 5,8%.
Det store spørsmålet er om du bør binde renten nå.
Søker man ikke aktivt om å binde renten blir den værende flytende. Søknadsfristen er 10. juli.
Det første du bør gjøre er å vente en måned før du bestemmer deg. 1. juli bestemmes den flytende renten for fjerde kvartal, og den er grei å ta med i beregningen før du eventuelt binder deg.
Det generelle rådet er å holde seg til flytende rente. Noen unntak finnes, som f.eks. om du har en veldig stram økonomi og absolutt ikke klarer ytterligere renteøkninger, eller om du rett og slett ønsker nøyaktig oversikt over dine tilbakebetalingsforpliktelser de kommende årene.
Hva gjør du? Binder du studielånsrenten eller lar du den flyte fritt også denne gangen?
onsdag 28. mai 2008
Skandalen glemt
Den såkalte Terraskandalen (egentlig en kommunal Arbeiderparti-skandale) ser ut til å være glemt.
Et halvår etter konkursen i Terra Securities er bankkundene i Terra-bankene som eide Terra Securities strålende fornøyde, skriver DN.
Kun hos Skandiabanken finner man en høyere lojalitet og tilfredshet.
Da det stormet som verst rundt Terra var det mange forståsegpåere som mente navnet var ødelagt og at det måtte stor re-branding til. Dette viser dog at Terra gjorde smart i å beholde navnet og satse videre på gode produkter som markedet setter pris på.
Har ditt inntrykk av Terra endret seg i negativ retning etter at diverse kraftkommuner kjøpte spenstige investeringsløsninger de ikke forstod noe av?
Et halvår etter konkursen i Terra Securities er bankkundene i Terra-bankene som eide Terra Securities strålende fornøyde, skriver DN.
Kun hos Skandiabanken finner man en høyere lojalitet og tilfredshet.
Da det stormet som verst rundt Terra var det mange forståsegpåere som mente navnet var ødelagt og at det måtte stor re-branding til. Dette viser dog at Terra gjorde smart i å beholde navnet og satse videre på gode produkter som markedet setter pris på.
Har ditt inntrykk av Terra endret seg i negativ retning etter at diverse kraftkommuner kjøpte spenstige investeringsløsninger de ikke forstod noe av?
mandag 26. mai 2008
Gruppesøksmål mot banker
Mange har de siste årene latt seg lokke av såkalte strukturerte produkter som bankene har tilbudt. Det er ingen som er tvunget inn i dette, likevel varsler nå advokater i samarbeid med bladet Dine Penger et gruppesøksmål (også kalt megasøksmål og gigantsøksmål i hhv. VG Nett og ABC Nyheter) mot norske banker som har tilbudt disse "sikre" spareproduktene.
- Det heter garanterte produkter, men det eneste som var garantert var bankenes gevinst, sier advokat Solveig Lindemark i Ræder Advokatfirma til VG.
Det er nesten ingen grenser for nordmenns naivitet. Selvfølgelig har bankenes motiv vært å tjene penger, noe annet ville vært hinsides all fornuft. Om du blir tilbudt noe du ikke forstår deg på så takk pent nei. Er du likevel nysgjerrig så innhent tips og råd fra profesjonelle økonomiske rådgivere, ikke stol blindt på selgeren.
Undersøkelser gjort av finansprofessor Petter Bjerksund viser at bankene tjener mellom 1 og 1,3 milliarder i året på disse lånefinansierte produktene, sier Lindemark.
Fra 1. mars er disse strukturerte spareproduktene forbudt å selge til privatpersoner.
Nå forsøker Dine Penger-redaktør Tom Staavi og advokater å samle misfornøyde kunder som føler seg lurt til et felles søksmål.
Han ser for seg et krav om at bankene må betale tilbake 75 prosent av tapet til kundene. Dersom et søksmål vinner frem vil det i utgangspunktet bare være de som deltar i gruppesøksmålet som får erstatning, melder VG.
Det er rundt 200.000 nordmenn som har inngått slike avtaler.
Amatører har med andre ord gått inn i avtaler de ikke skjønner bæret av, og når det går galt så klages det. Men kjøper man katta i sekken så må man vel være klar for overraskelser?
- Det heter garanterte produkter, men det eneste som var garantert var bankenes gevinst, sier advokat Solveig Lindemark i Ræder Advokatfirma til VG.
Det er nesten ingen grenser for nordmenns naivitet. Selvfølgelig har bankenes motiv vært å tjene penger, noe annet ville vært hinsides all fornuft. Om du blir tilbudt noe du ikke forstår deg på så takk pent nei. Er du likevel nysgjerrig så innhent tips og råd fra profesjonelle økonomiske rådgivere, ikke stol blindt på selgeren.
Undersøkelser gjort av finansprofessor Petter Bjerksund viser at bankene tjener mellom 1 og 1,3 milliarder i året på disse lånefinansierte produktene, sier Lindemark.
Fra 1. mars er disse strukturerte spareproduktene forbudt å selge til privatpersoner.
Nå forsøker Dine Penger-redaktør Tom Staavi og advokater å samle misfornøyde kunder som føler seg lurt til et felles søksmål.
Han ser for seg et krav om at bankene må betale tilbake 75 prosent av tapet til kundene. Dersom et søksmål vinner frem vil det i utgangspunktet bare være de som deltar i gruppesøksmålet som får erstatning, melder VG.
Det er rundt 200.000 nordmenn som har inngått slike avtaler.
Amatører har med andre ord gått inn i avtaler de ikke skjønner bæret av, og når det går galt så klages det. Men kjøper man katta i sekken så må man vel være klar for overraskelser?
torsdag 15. mai 2008
Hva betyr revidert statsbudsjett for deg?
Finansminister Kristin Halvorsen presenterte for et par timer siden revidert nasjonalbudsjett på en pressekonferanse.
Hva betyr endringene for deg? Venstres statsministerkandidat Lars Sponheim mener "budsjettet er til å sovne av", ifølge Dagbladet.
Så det er lite revolusjonerende å spore i revidert statbudsjett, men de endringene som kommer er selvfølgelig negative for folk flest.
Blant annet økes drivstoffavgiftene, som ikke er små fra før, ytterligere med 10 øre pr. liter for diesel og 5 øre pr. liter for bensin. "Bensin- og dieselprisene er all-time high og en ytterligere økning burde være unødvendig", sier Håkon Glomsaker direktør for samfunnskontakt i NAF til Dagbladet.
Det legges også ytterligere press på økonomien og flere sjeføkonomer i de største bankene har allerede uttalt at det ventes minst to renteøkninger til i år. Det blir altså enda dyrere med egen bolig.
På den positive siden er det historisk lav arbeidsledighet så de aller fleste vil nok overleve de rødgrønnes kostnadsøkninger. Verst blir det for de få som får alle ekstra kostnader mens de faller utenfor arbeidsmarkedet og den lønnsfesten som råder.
Hva betyr det reviderte statsbudsjettet for DEG?
Hva betyr endringene for deg? Venstres statsministerkandidat Lars Sponheim mener "budsjettet er til å sovne av", ifølge Dagbladet.
Så det er lite revolusjonerende å spore i revidert statbudsjett, men de endringene som kommer er selvfølgelig negative for folk flest.
Blant annet økes drivstoffavgiftene, som ikke er små fra før, ytterligere med 10 øre pr. liter for diesel og 5 øre pr. liter for bensin. "Bensin- og dieselprisene er all-time high og en ytterligere økning burde være unødvendig", sier Håkon Glomsaker direktør for samfunnskontakt i NAF til Dagbladet.
Det legges også ytterligere press på økonomien og flere sjeføkonomer i de største bankene har allerede uttalt at det ventes minst to renteøkninger til i år. Det blir altså enda dyrere med egen bolig.
På den positive siden er det historisk lav arbeidsledighet så de aller fleste vil nok overleve de rødgrønnes kostnadsøkninger. Verst blir det for de få som får alle ekstra kostnader mens de faller utenfor arbeidsmarkedet og den lønnsfesten som råder.
Hva betyr det reviderte statsbudsjettet for DEG?
torsdag 1. mai 2008
Skattemyndighetene bidrar til svindel
(At skattemyndighetene i seg selv bedriver svindel av vanlige folks hardt inntjente penger lar vi ligge i denne omgang.)
Identitetstyveri er et voksende problem, noe som Forbrukerinspektørene på NRK tok opp i sin sending igår. Ifølge NRKs FBI blir det i USA stjålet en identitet hvert tredje minutt. Også i Norge er dette et problem.
Programmet på statskanalen viste igår akkurat hvor lett det kan gjøres, og det mest sjokkerende er egentlig bare at vanlig folk allerede vet om problemene, mens politikere og byråkrater i etater og banker ikke ser ut til å kjenne virkeligheten.
En av medarbeiderne i Forbrukerinspektørene klarte på under en uke å hente selvangivelsen i postkassen til en annen medarbeider i programmet, og gjennom sensitiv informasjon som skattemyndighetene trykker i disse utsendelsene klarte reporteren å få bestilt ny legitimasjon fra banken. Der stopper eksperimentet. Der stopper ikke de profesjonelle kriminelle identitetstyvene.
Myndighetene skylder på enkeltindivider med ulåste postkasser, men skal man virkelig måtte alarmere postkassen for å være sikker? Eller kan myndighetene sende mindre sensitiv informasjon i vanlig brevpost? Og kanskje bankene kunne etterspørre mer enn kontonummer og personnummer før de sender nye bankkort i vanlig brevpost til ulåste postkasser?
Identitetstyveri er et voksende problem, noe som Forbrukerinspektørene på NRK tok opp i sin sending igår. Ifølge NRKs FBI blir det i USA stjålet en identitet hvert tredje minutt. Også i Norge er dette et problem.
Programmet på statskanalen viste igår akkurat hvor lett det kan gjøres, og det mest sjokkerende er egentlig bare at vanlig folk allerede vet om problemene, mens politikere og byråkrater i etater og banker ikke ser ut til å kjenne virkeligheten.
En av medarbeiderne i Forbrukerinspektørene klarte på under en uke å hente selvangivelsen i postkassen til en annen medarbeider i programmet, og gjennom sensitiv informasjon som skattemyndighetene trykker i disse utsendelsene klarte reporteren å få bestilt ny legitimasjon fra banken. Der stopper eksperimentet. Der stopper ikke de profesjonelle kriminelle identitetstyvene.
Myndighetene skylder på enkeltindivider med ulåste postkasser, men skal man virkelig måtte alarmere postkassen for å være sikker? Eller kan myndighetene sende mindre sensitiv informasjon i vanlig brevpost? Og kanskje bankene kunne etterspørre mer enn kontonummer og personnummer før de sender nye bankkort i vanlig brevpost til ulåste postkasser?
tirsdag 29. april 2008
Utlånsundersøkelsen 1. kvartal 2008
Norges Bank publiserte i formiddag sin utlånsundersøkelse for årets første kvartal. Det er landets banker som i tidsrommet 1.-10. april har besvart spørsmål rundt utlån.
Undersøkelsen viser fall både i pantesikrede lån som billån og usikrede lån som forbrukslån.
Mye tyder på at lånefesten går mot slutten.
Undersøkelsen kan i sin helhet leses her.
Undersøkelsen viser fall både i pantesikrede lån som billån og usikrede lån som forbrukslån.
Mye tyder på at lånefesten går mot slutten.
Undersøkelsen kan i sin helhet leses her.
mandag 21. april 2008
Velkommen!
Velkommen til privatøkonomibloggen om lån, sparing, jobb, skatt og alt annet som påvirker din personlige økonomi.
Privatøkonomibloggen redigeres av en diplomøkonom i begynnelsen av tredveårene.
Privatøkonomibloggen redigeres av en diplomøkonom i begynnelsen av tredveårene.
Abonner på:
Innlegg (Atom)